ARTIKLER

NETTROLLENE ARTIKLER

******************************************************************************************************************

 

Småtrollene på nett

 

Publisert 12. desember 2016

 

Vi ligger her i skjul uten ansikt og navn Plutselig ser du vi hopper fram, - og sier: Bø

 

Da tar vi personen, lar sakene ligge, for dem vet vi ingenting om

 

Så peiser vi på med de styggeste ord vi har lært, trusler, banning, sex og kropp, det blir sært.

 

For dette er hva vi trives best med; at ressursfolk, som du, aldri får fred

 

Men, for all del, ikke bli så sint på oss små Ikke vær så kald og rå!

 

Det er bare en ting vi håper sånn på Se oss! Løft oss forsiktig fram, så også vi får se lyset en gang!

 

Hilsen småtrollene på nettet

 

Anne Hauge, Haugesund

 

***************************************************************************************************

«Det beste som kan skje er at du reiser til Syria og får ei kule i hodet»

 

Publisert i april 2016

Aina Stenersen (Frp) mener situasjonen for kvinnelige politikere bare blir verre og verre.

 

Meldingen Aina Stenersen fikk på Twitter i går er bare en av flere hun har mottatt som er sjikanøse eller grove, forteller hun. Noen av personene som poster grove kommentarer er gjengangere, som hun nå vil anmelde.

Twitterbrukeren sendte også direktemelding til Stenersen.

 

De siste dagene har hetsen mot Hadia Tajik (Ap) fått mye medieoppmerksomhet. VG-kommentarfeltet nådde nemlig foreløpig hets-rekord da den kvinnelige politikeren stemte nei til kongehuset i Stortinget i forrige uke.

 

Tajik er ikke den eneste som må slite med nettrollene. Samme dag som politikerne slo ring om Tajik, opplevde Frp-leder Aina Stenersen i Oslo det hun oppfatter som drapstrusler.

 

«Det beste som kunne skje er at du reiser til Syria og får ei kule i hodet», skriver en twitterbruker til henne. Mannen skriver også at hun - dersom hun kommer til et land han har kontakter i - skal komme «like fort hjem igjen», og avslutter innlegget med benevnelsen «forpulte fitte».

 

 

- Stadig grovere

Kommentaren er bare en av mange grove meldinger politikeren skal ha mottatt. Over 100 personer er utestengt fra facebooken hennes, og flere hundre meldinger hun mener er hetsende har strømmet inn til henne på Twitter - særlig etter at innvandringsdebatten tok seg opp.

 

- Jeg har vært plaget av hets på særlig Twitter i mange år, men har valgt å overse det til nå. Den siste tida har det imidlertid blitt stadig grovere kommentarer og trusler om drap og legemsbeskadigelse. Det er også det jeg vil kalle seksuell hets, sier Stenersen.

 

Oslo-politikeren har flere ganger fått oppmerksomhet i riksmediene for sitt syn på spørsmål i innvandringsdebatten.

 

Hun skapte furore med et leserinnlegg om tigging i fjor, og har blant annet gått inn for at alle innvandrere skal settes i lukkede mottak fram til de har fått opphold i Norge, et forslag som senere ble endret av årsmøtet i Oslo Frp til å bare omfatte folk med ukjent identitet.

 

Tøft debattklima

Hun mener hetsen mot politikere - og særlig kvinner - blir verre og verre, og er redd det skal skremme kvinner bort fra politikken.

 

- Debattklimaet når det gjelder innvandringsdebatten er veldig hard, og unge kvinner med makt tror jeg er et lettere mål for sånn hets.

Jeg har diskutert det med flere andre politikere fra andre partier og det er en gjengs oppfatning som alle deler. Nå har det gått så langt at jeg ønsker å gjengi noen av eksemplene for å vise at det har gått for langt, sier hun.

 

- Hva kan man gjøre med dette?

 

- Jeg tror det er viktig å stå fram og fortelle om netthetsen sånn at man får fokus på det. For eksempel synes jeg det er viktig å støtte opp om Tajik, sånn som flere også har gjort nå, og det er generelt viktig at politikere støtter opp om hverandre både offentlig og internt selv om de tilhører andre partier, sier hun.

 

Dessuten tror hun det er viktig å anmelde netthetsen til politiet.

 

 

Lar seg ikke endre

Det vil hun selv gjøre mot to-tre av de mest alvorlige netthaterne «sine» nå.

 

- Jeg har ikke gjort det til nå, men nå har jeg lyst til å ta tak i det.

 

- Hvorfor tror du akkurat du er utsatt for netthets?

 

- Jeg tror det er fordi jeg er en ung kvinne med sterke meninger, og opplever dette spesielt når det er snakk om innvandringspolitikk. Jeg tør å ta i kontroversielle temaer som for eksempel radikale imamer, og det tror får noen frustrerte menn der ute til å tenne på alle pluggene.

 

- Du har kommet med ganske kontroversielle uttalelser, føler du at du er med på å framprovosere det?

 

- Jeg tenker at saklig debatt er kjempebra og at andre har andre medlemmer, men det er forskjell på å komme med seriøse motargumenter og det å si at «vi skal skyte deg i hodet», poengterer hun.

 

Stenersen er opptatt av at hetsen ikke skal forbigås i stillhet, men understreker at det ikke vil endre henne som politiker.

 

- Jeg kommer ikke til å deaktivere noen konto, for jeg liker å være med i debatten, men synes det er synd på alle som kontakter meg på twitter med saklige spørsmål for de drukner litt i resten, sier hun.

 

 

- Kunne formulert det annerledes

Dagbladet har vært i kontakt med mannen som skrev ytringene mot Stenersen i går. Han bor til vanlig mye i Afrika, og operer derfor med to navn. Han rettferdiggjør uttalelsene med at han blir provosert over Frp-politikernes holdninger - og sier det ikke var noen trussel.

 

- Jeg har aldri truet noen og kan ikke huske at jeg har gjort det. I så fall beklager jeg, men i en intens meningsutveksling kan ting misforstås, sier han til Dagbladet.

 

- Jeg kunne kanskje ha formulert det annerledes, men jeg ble så rasende at jeg skrev det første og beste jeg kom på. Men jeg står inne for hovedbudskapet, sier han.

 

Han mener Stenersen ikke har forståelse for medmenneskelighet. Selv ser han mennesker som lider hver dag, sier han.

 

- Jeg har vært over hele verden opp gjennom livet og skulle ønske Aina hadde tatt seg en tur til Afrika for en lengre periode, sier han.

 

***************************************************************************************************

 

NRK kontaktet avsendere av hatmeldinger: «Jeg har aldri truet noen»

 

12. mars 2016

Av journalist Runa Victoria Engen

 

«Bang sier det snart» og «håper de tar deg landsviker*****, har mannen skrevet til et medlem i Refugees Welcome to Norway, men han nekter for at det er trusler.

MELDING: Mannen som sendte denne meldingen til Johanne Ulvang sier det ikke var en trussel.

Da NRK kontaktet nær 60 frivillige som har engasjert seg for flyktninger og asylsøkere, fortalte halvparten at de har fått hets og trusler tilsendt i sosiale media, på tekstmeldinger og i telefoner.

De frivillige som har vært mest synlige i media har også fått tilsendt drapstrusler. Noen forteller at de får svært detaljerte beskrivelser av voldshandlinger avsenderen ønsker at skal skje med dem. Disse truslene har som regel anonyme avsendere.

Noen har likevel sendt meldinger med eget navn, og innhold som mottakerne oppfatter som truende. NRK tok kontakt med disse.

Her er svarene vi fikk.:

 

«Jeg har aldri trua noen»

Johanne Ulvang er medlem i Refugees Welcome to Norway og har holdt appell på demonstrasjon om asylpolitikk. Ulvang forteller at hun valgte å gå til politiet etter at hun mottok en rekke meldinger fra samme mann.

– Jeg syns det var veldig ubehagelig at noen tenker noe sånt om meg. Det virket truende, for jeg visste ikke hvem han var, sier Johanne Ulvang.

Han skriver blant annet «bang sier det snart» og «håper de tar deg landsviker*****».

Da NRK tok kontakt med mannen var han ikke interessert i å snakke med journalister på telefon eller i direkte møte. Han skriver i meldinger på sosiale media at han ikke mente det som en trussel.

– Jeg har aldri truet noen i mitt liv. Jeg er verdens fredeligste person, skriver han.

– Kan du forstå at det framstår som en trussel når du skriver «bang sier det snart» eller «håper di tar deg landsviker *****»?

– Det har du rett i, skulle formulert det litt annerledes kanskje. Beklager til den det måtte støte.

– Mottakeren kontaktet politiet. Hva vil du si til det?

– Jeg vil si det er litt stakkarslig når jeg på ingen måte har trua henne.

SVARER PÅ FACEBOOK: Dette skriver mannen bak meldingen til Johanne Ulvang.

 

«Se hva som skjer»

Han gjentar at meldingene han sendte ikke er en trussel fordi han selv ikke mente det som en trussel. På spørsmål om hva han ville oppnå med meldingene svarer han følgende:

«For å få Norge islamiseres dag får dag, å med den fødlses raten (6.3) muslimer å ikke etniske norske har i forhold til nordmenn(2.2) slipper vi inn flere vil d om 200år være et muslimsk land! det må bare skje for mid del, jeg lever ikke da men skal man ta vare på di etnisk norske verdiene må dette stoppes! grensen stenges!! derfor må ho våkne opp å se hva som skjer å ossen ting frammover blir. beklager sterke ord, men sakte men sikkert tar di over landet vårt!»

Sendte bilde av sitt forslåtte ansikt

En mann sendte et bilde av ansiktet sitt til Kristina Quintano, med blod og flere synlige sår. Meldingene ble sendt som tekstmelding og ble oppfattet som svært sinte av Quintano.

– Det var første gang jeg opplevde og jeg følte meg veldig naken og filterløs. Det var såpass ubehagelig at jeg kontaktet politiet, forklarer Kristina Quintano.

Mannen vil ikke stille til intervju eller la seg sitere, men avviser at han mente å true.

– Noen andre brukte min konto

Flere av medlemmene i gruppa Refugees Welcome to the Arctic ble kjent i media da de forsøkte å hindre utsending av asylsøkere fra Vestleiren i Finnmark.

I en av meldingene skrev avsenderen at «når oppgjørets time kommer vil du og dine venner motta strengeste straff». Avsenderen sier at det ikke var han som sendte meldingen.

– Nei, det har jeg aldri skrevet. Jeg har derimot hatt problemer med at andre har hatt tilgang til Facebook kontoen min noe som er grunnen til at jeg etterhvert så meg nødt til å slette profilen og opprette en ny.

TOK OVER KONTOEN: Mannen som sendte denne meldingen på Facebook sier at noen andre sendte meldingen under hans navn. - Jeg syns det er forkastelig, sier eieren av kontoen.

 

– Akkurat.

– Jeg har aldri sendt en slik melding. Jeg har vært logget på ganske mange steder og ikke alltid man husker å logge seg av igjen

– Denne meldingen ble sendt til en frivillig som har engasjert seg for asylsøkere i Norge. Hva syns du om meldingen selv?

– Det synes jeg er forkastelig. Huff, blir helt skjelven her.

– Mottakeren tolker meldingen som en trussel. Er det en trussel?

– Det ser ut som en trussel for min del og ja. «Oppgjørets time» høres ut som noe oppgulp fra høyreekstreme

– Hva syns du om at den er sendt fra din konto?

– Jeg synes som sagt det er helt forkastelig at den meldingen er blitt sendt i mitt navn, men kanskje mer skremmende at det sannsynligvis er noen i min omgangskrets som har disse meningene.

Seksualiserte meldinger

En middelaldrende mann sendte en rekke meldinger der han kalte de frivillige for «horer» og «landssviker».

Svært mange av meldingene de kvinnelige frivillige har fått inneholder kjønnsord og skjellsord som 'hore'.

– Meldingene du sendte inneholder skjellsord og trusler om vold. Er du enig i at det er trusler?

– Nei, det er ikke trusler. Jeg har aldri truet noen.

– Hva mente du da du skrev «snart står vi på døra di, landssviker hore»?

– Det er jo bare et uttrykk. Jeg mente det ikke sånn og det skjønner alle.

– Mottakeren oppfattet dette som en klar trussel. Kan du forstå at det oppfattes slik?

– Det er så typisk av norske medier å lyve om innvandring og asylsøkere. Dere forteller ikke sannheten. Det er løgn alt sammen. Da må man til andre medier på nettet.

– Hvilke medier da?

– Vel, der finnes steder der jeg kan snakke fritt uten å bli kalt for rasist og sånt. Det er mange fra venstresiden som sender trusler og kaller oss for nazister og sånt. Det er like gale det.

 

– Redd for å ytre meg

Johanne Ulvang fikk uventet negative kommentarer etter at hun holdt en appell i en demonstrasjon og skrev om rasisme i et kommentarfelt på nettet. Ulvang valgte å gå til politiet med noen av meldingene.

– Jeg anmeldte det fordi jeg syns ikke det er greit. Politiet gikk videre med det som en trussel, sier Ulvang. Meldingen mottok hun i slutten av januar. For snart to uker siden fikk hun beskjed om at saken ble henlagt på grunn av ressursmangel. Ulvang oppfatter det slik at politiet tok anmeldelsen alvorlig. – Jeg vil likevel råde andre til å anmelde for å markere at du ikke tolererer sånt, sier Ulvang. Hun er med i Refugees Welcome to Norway og har holdt appell på demonstrasjoner. – Jeg kvir meg for å ytre meg igjen.

 

***************************************************************************************************

Frivillige får drapstrusler fra innvandringsmotstandere

 

Frivillige som engasjerer seg for migranter og flyktninger, får trusselmeldinger fra sinte nordmenn som skriver «Jeg vet hvor du bor»

 

Av journalist Runa Victoria Engen

 

Publisert 06.03.2016

 

I desember 2015 lander Kristina Quintano på Gardermoen og skrur på mobiltelefonen. Inn tikker det nær 100 meldinger på SMS og i sosiale medier. Noen skriver at hun bør drukne med migrantene. – Det var første gang, og jeg var totalt uforberedt. Jeg følte meg naken og filterløs, sier Quintano. Hun hadde vært på øya Lesvos for å hjelpe båtmigranter. Et innlegg hun la ut på Facebook, ble spredt i Norge. Det fikk en mann til å sende bilde av sitt forslåtte ansikt. – Da kontaktet jeg politiet, jeg syns det var såpass ubehagelig. Hvis noe skulle skje meg, ville jeg ha sagt ifra på forhånd, sier Quintano. Siden har det skjedd hver gang hun reiser som frivillig eller er aktiv i sosiale medier. – Det er enormt mange seksuelt ladede trusler. Helt konkrete beskrivelser av hva de skal gjøre, sier Quintano. – De mest skremmende er de gjennomtenkte og målrettede der de skriver «jeg vet hvor du bor», sier Quintano.

NRK kontaktet nærmere 60 frivillige i Norge. Nær halvparten sier de får ubehagelige meldinger med hets, sjikane og trusler. 11 av dem som har vært synlige i mediene, har fått det de tolker som drapstrusler. I noen tilfeller sier de at politiet ber dem vurdere voldsalarm. I de mest ekstreme tilfellene blir det vurdert politibeskyttelse på offentlige arrangement.

 

Refugees Welcome to Norway

– De skriver gjerne at jeg skal voldtas sånn at jeg lærer, sier Live Alve Vestøl i gruppen Refugees Welcome to Norway. – Det gjør noe med deg når du kan lese at du fortjener det, at du har bedt om det. At du ikke skal føle deg trygg, sier Vestøl.

Asylaktivist Eirik Nilsen anmeldte en drapstrussel han fikk i posten. Kripos undersøker nå trusselbrevet og politiet har startet etterforskning.

 

Dråpen i Havet»

Ifølge «Dråpen i Havet» sier 42 av 101 frivillige at de får negative kommentarer fra andre fordi de vil hjelpe flyktninger.

 

– Ingen erfaring med vold mot frivillige

Politiet har ingen oversikt over hvor ofte det skjer fordi anmeldelsene behandles på lokalkontor. En arbeidsgruppe i Oslo følger med på aksjonister og innvandringskritiske grupper.

 

***************************************************************************************************

Politiet kan for lite om hatkriminalitet

 

Politidirektoratet erkjenner at etaten må bli bedre til å håndtere hatkriminalitet og vurderer nasjonale retningslinjer.

 

•Av: NTB. fredag 04.03.2016

 

– Politidirektoratet er kjent med at politidistriktene har ulikt fokus på hatkriminalitet, skriver seksjonssjef Erling Børstad i Politidirektoratet (POD) i et brev til Oslo politidistrikt.

 

– Det er store forskjeller i distriktenes kunnskap og kompetanse om hva som er hatkriminalitet, og hvordan sakene kodes og rapporteres. Den enkelte polititjenesteperson må være i stand til å gjenkjenne hatkriminalitet, og dermed kunne bidra til å sikre at de som anmelder får god behandling, understreker Børstad.

 

I fjor høst erkjente politiledelsen at hatkriminalitet ikke blir kodet som det det er i ute i distriktene. «Gjennomgangene har vist at enkelte anmeldelser skulle vært kodet med et motiv knyttet til hat og fordommer, men hvor dette ikke er blitt gjort», het det i et brev fra POD.

 

For å styrke kompetansen skal det i år arrangeres et nasjonalt seminar om hatkriminalitet. Direktoratet starter også arbeidet med det som kan bli nasjonale retningslinjer for hvordan politiet skal håndtere hatkriminalitet.

– Svak datakvalitet er en hovedutfordring med dagens rapportering, skriver Børstad.

 

***************************************************************************************************

Meiner nett-troll bør få bøter

 

Nokre meiner Linn Winsnes Rosenborg fortener å bli valdteken. Samfunnsdebattanten meiner fleire nett-troll bør bli straffeforfølgt.

 

Av: Andrea Rygg Nøttveit - Framtida.no

 

Fredag 04.03.2016

 

– Lovverket er tydeleg. Kvifor ikkje bruke det? Å bli bøtelagt er ei påkjenning, om ein så får ei bot på 1.000 kroner.

Bloggar og samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg har kjent på det tøffe debattklimaet på nett. Ho meiner det er på tide at rettsvesenet tek i bruk lovverket, for å redusera hatefulle, rasistiske og diskriminerande ytringar på nett.

32-åringen understrekar at ho ikkje meiner at folk skal verte fengsla for å skrive «hore» på nett, men trur at straffetiltak, saman med haldningsskapande arbeid, må til for å koma det beinharde ytringsklimaet til livs.– Ein må opplysa meir om ytringsfridomen som paradoks – og ytringsansvar. At ytringsfridomen ikkje er absolutt. Me har eit lovverk som skal hindra folk i å ytra seg hatefullt, rasistisk og diskriminerande på nett. Kor lenge skal me sjå på at så mange ytrar seg på den måten og gøymer seg bak det å utøva ytringsfridom?

 

«Voldtatt i både hodet og ræva»

I januar i år vart Rosenborg invitert til å halda eit innlegg i Mediemangfaldsutvalet, som skal levera sin rapport i mars 2017. Då løfta ho fram korleis kvinner som ytrar seg vert møtt og kva kan ein gjera for at kvinner ikkje vert skremt bort frå debatten.

– Eg synes det er bra at fleire engasjerer seg i debatten, for då kjem meir av den dritten fram, som synleggjer kvifor me må engasjera oss. Rosenborg veit godt kva det vil seie å verte hetsa på nett. I Nettavisen-bloggen «Kommentarfeltet» skriv ho om mellom anna om feminisme og innvandring, tema som er kjent for å setje kommentarfelttroll i fyr og flamme.

Rosenborg er med andre ord van med krasse kommentarar, men då ho i byrjinga av februar publiserte innlegget «Ikke din kvinne!» tok det heilt av. Over 2000 kommentarar har kome på Facebook og i kommentarfeltet. Overveldande mykje er negative personangrep. Skribenten vert omtala som «en totalt evneveik, åndssvak og hjernevasket kvinne», «en forræder mot kvinnekjønnet» og «voldtatt i både hodet og ræva».

 

Kvinnehetsen

Rosenborg meiner det er viktig å engasjera seg i den type retorikk som dominerer debatt på nett. Ho peikar på at både menn og kvinner får hatmeldingar når dei ytrar seg på nett – særleg om tema som innvandring. Likevel ser ho tydeleg forskjell på tilbakemeldingane. – Eg opplever at kvinner får ein anna type reaksjonar enn det menn får. Ein får ofte får meir seksualiserte kommentarar. Det er mykje meir nedlatande og direkte kvinnefiendtlege kommentarar. Ein blir jo kalla så mykje jævlig, seier Rosenborg, som er nøydd til å ha skjult telefonnummer. Samfunnsdebattanten meiner det er svært viktig å løfta fram den hetsen kvinner som ytrar seg på nett vert utsett for. – Kva går igjen i kommentarane du får? – At eg fortener å bli voldtatt – av innvandrarar. Gjerne gruppevoldtatt av somaliarar. At eg «lyster etter arabarpikk». Er landssviker. At eg er uintelligent og dum. Det er ein typisk hersketeknikk, seier Rosenborg, som òg har vorte kalla eit «feministisk nek».

 

Forferdelege foster-bilete

Sjølv om mange gøymer seg bak dekknamn, ser Rosenborg ser kva IP-adresser som kommenterer og at nokre er gjengangarar.

Ved eitt høve har ho vore nøydd til å politimelde. Ein person sendte ho trugslar saman med bilete av aborterte foster og babyar, som er hengt i sine eigne tarmar.

Rosenborg meiner det er viktig at fleire rapporterer. Det kan ein enkelt gjere via Kripos si tips-side for rasistiske ytringar på nett.

Der kan ein senda inn nettsider, IP-adresser og skjermdump av trugande eller hatefulle ytringar.

Å rapportera dette er ifølgje Rosenborg viktig, både for at politiet skal få kjennskap til omfanget av problemet, men òg fordi ein ikkje veit kva andre opplysningar politiet sit på om desse personane.

 

Politiet på Facebook

– Ytringsfridomen i Noreg er vid, så det skal mykje til for at ei ytring er straffbar, men dette er det politiets jobb å vurdera, skriv presseansvarleg i Kripos Ida Dahl Nilssen i ein e-post til Framtida. Ho oppmodar alle som meiner seg utsett for straffbare forhold eller som oppdagar noko dei meiner er straffbart, til å ta kontakt med politiet. Politiet har den siste tida auka sin innsats på nett. I fjor haust kom Facebook-gruppa «Politiets nettpatrulje- Kripos», som jobbar førebyggande. Dei deler informasjon om kva som er lov og ikkje lov på internett og går i aktiv dialog med andre brukarar om desse grensene. I fjor fekk Kripos inn 165 tips om rasistiske ytringar på nett. Så langt i år har dei fått inn 80 tips i same kategori.

Slike ytringar kjem inn under straffelovas § 185 og kan straffast med bot eller fengsel i inntil tre år.

Kripos gjer innleiande undersøkingar for å finne ut om ytringa er straffbar, før dei eventuelt sender det vidare til politidistrikta.

 

Smaklaust, men lovleg

Presseansvarleg i Kripos, Ida Dahl Nilssen, fortel at dei har auka innsatsen på nett, både gjennom ope og skjult politiarbeid.

Kripos har ikkje tal på kor mange som vert straffa, sidan det er lokalt politi som handhevar sakene.

– Det er nok ofte slik at både smaklause og støytande ytringar, likevel er fullt ut lovlege å kome med. Politiet må halde seg til det lovgjevarane har definert som straffbart, understrekar Nilssen.

Ho fortel at den auka nettinnsatsen har ført til at fleire tipsar om hatefulle ytringar på nett.

– Av det me får inn gjennom tipstenesta tips.kripos.no ser me at det i nokre periodar er ein ganske hissig og sint stemning i forskjellige fora på nettet. Me ser med uro på korleis dette debattklimaet forsterkar seg sjølv, og potensielt bidreg til både straffbare ytringar, trugslar og i siste instans òg valdelige handlingar, avsluttar Nilssen.

 

Kommentarstopp

Fleire nettaviser har i det siste avgjort å stengje kommentarfelta sine, fordi det skapar meir hat og hets enn sakleg debatt.

Nettavisen – som Rosenborg bloggar for – har innført ei ordning der brukarane må registrere seg med mobiltelefonen sin, slik vert det vanskelegare å opprette nye brukarar, dersom ein vert utestengt for sine kommentarfeltytringar.

Nyheitsredaktør Erik Stephansen fortel at dei etter berre nokre månadar opplever ein positiv effekt.

– Me har hatt ein teori om at det er 50-100 nettroll, som har mellom 30 og 50 kontoar, som dei bruker til å terrorisere medie-Noreg. Me har utestengt eit titals brukarar. Forskjellen no er at mykje av sjikanen er vekke og me får fleire vanlege tilbakemeldingar, seier Stephansen, som forklarar at målet er å oppnå meir fagleg debatt og ueinigheit i kommentarfelt – eit debattklima som gjer at vanlege brukarar vågar å ytra seg.

 

Fram i lyset

Pedagogen Rosenborg trur på opplysning og utdanning, og vert stadig overraska over kor lite folk veit om situasjonen.

– Det forbausar meg litt at folk framleis vert overraska når eg deler ein kommentar der nokon skriv at eg «fortener å bli voldtatt så hardt i munnen av negerpikk at tennene mine fell ut», seier Rosenborg oppgitt.

Ho ynskjer seg eit betre debattklima på nett og er overtydd om at straffeforfølging og opplysning, er betre tiltak enn å moderera, sensurera eller hengja ut nettroll.

 

Copyright © All Rights Reserved